På torsdag meldte jeg meg på IronGirl run. Fikk spørsmål om være med på onsdag av ei jeg trener med. Hun sa hun skulle melde seg på. Sa jeg skulle tenke på det. Fikk melding av henne på torsdag hvor skrev at hun hadde meldt seg på. Vurderte litt frem og tilbake og endte opp til slutt med å melde meg på.
Fikk vært å hentet en knæsj gul t-skjorte og startnummeret mitt i går på Scandic Maritim. Jeg var veldig spent på hvordan dette skulle gå siden jeg ikke har jogget så mye før. Har jogget litt på timene hos CrossFit Verftet. Men det er jo ikke all verden. Vi hadde en løpe time på onsdag. Det var 1600 meter så det er jo ikke så mye i forhold til 5 km som vi gjorde i går på Irongirl.
Når vi sto klar for å løpe tenkte jeg hva er det egentlig jeg hadde gjort. Startskuddet gikk og vi begynte å løpe. Følte det gikk veldig seigt. Selv om bakkene ikke var så bratte og lange, var det tungt å løpe opp bakkene. Det hjalp litt når jeg fikk kommet i gang og ble litt varmere i kroppen. Kom meg greit gjennom første runden. Men når runde nr to var i gang så kjente jeg det blei litt seigt igjen.
Når det har gått en stund så føler jeg jo på et punkt at det føles ut som om jeg aldri skulle komme meg frem til mål. Man er sliten og skikkelig andpusten og føler at kroppen ikke er helt med. Men jeg tenkte at jeg ikke kunne gi meg. Jeg ville klare dette. Tenkte på hvordan det ville føles å komme i mål og å ha jogga alle de 5 km. Det holdt meg gående selv om jeg var sliten og hadde lyst til å gå.
Kom meg til mål og fikk en kjempe fin medalje. Meget fornøyd over å ha gjennomført det. Trodde aldri jeg skulle være en som skulle gjennomføre noe sånt. Aldri sett på meg selv som en jogger. Men kanskje jeg blir en liten jogger allikevel. Skal aldri si aldri. Sitter å tenker på om jeg skal hive meg på Rosa sløyfe løpet i oktober allerede 😀
Det er viktig å utfordre seg selv. Vis seg selv hva man egentlig klarer. For man klarer mer enn man tror. Etter at jeg begynte på Crossfit Verftet har jeg fått bevist for meg selv hva jeg klarer. Gang på gang har jeg gjort mer enn jeg har trodd jeg skulle klare. Alt sitter i hodet.
